«Veldig, veldig god maskin!»
«Jeg stortrives i Hitachi!»
Det startet med en Hitachi!
Jens Vinsrygg startet firmaet i 1994 med en gammel utslitt Hitachi. «- Og siden den gang har jeg fortsatt med Hitachi. Det fungerer! Lite vedlikehold og lave driftskostnader. Dessuten fungerer servicen svært godt!» smiler daglig leder i Vinsrygg Maskin AS når vi tar turen til entreprenøren i Stryn. Og at det er en forkjærlighet for Hitachi gjenspeiles i maskinparken, i dag er nemlig 10 av totalt 13 gravemaskiner levert av Nasta.
Entreprenøren har 18 faste ansatte. Dessuten har firmaet en del innleide etter behov, samt tre læringer. «De nyeste maskinene går på serviceavtale. Jeg kjører den eldste maskinen selv – jeg trives jo best i de gamle» smiler Vinsrygg. Sjefen selv sitter stort sett ute i maskin og kjører. Og trives best med det, selv om det blir lange dager.
Vi møter han på arbeid med Blaksettunnelene i Stryn kommune. Det er en Hitachi ZX250-5 som han sitter bak spakene på. Inne i tunellen arbeider også en Hitachi-hjulgraver. Maskinfører på denne er Lars. Hjulgraveren er svært møysommelig innredet med mange spennende detaljer. Og inntrykket er at de ansatte trives godt. «Alle her som kjører vil ha Hitachi igjen. Jeg tror faktisk ikke det er noen som vil ha noe annet her» smiler Jens.
Og mye tyder på at han har rett. Ikke nok med at han har fornøyde ansatte – men Jens har også en stor kvinneandel i arbeidstokken. Det er dessverre ikke så ofte at damer kjører gravemaskin, men hos Vinsrygg er det faktisk to maskinførere; Mona og Sigrid! «Det er en tøff stil i anleggsbransjen, men Mona og Sigrid takler det meste – så det er ikke noe problem. De er flinke! Jeg har også ei bra dame på kontoret som redder meg fra mye kontorarbeid. Og sist men ikke minst har vi Isabell som kjører lastebil – og du skal ikke se bort fra at det blir flere etterhvert» smiler Jens.
Vi blir jo nysgjerrig på «damene til Jens» og tar turen sammen med maskinselger Ola Vik hos Nasta og servicemekaniker Jon Arild Jøingsli for å besøke dem i arbeid. Første stopp er hos Mona Seljeset. Mona jobber med siste finpuss på vei i et boligprosjekt på Grodås, i regi av Volda kommune. Til tross for at hun bare er 26 år, har hun allerede kjørt gravemaskin i 9 år. Hun begynte i Vinsrygg Maskin i 2017.
Hun har fått erfaring på både stort og smått opp gjennom disse årene. «Jeg begynte med en liten 12-tonner og har etter det kjørt mye forskjellig» smiler maskinføreren som nå kjører en Hitachi ZX210-6.
«Maskinen er jeg veldig fornøyd med. Helt topp. Passelig størrelse også. Det er en maskin man kan gjøre nesten alt mulig med og jeg trives med litt variasjon i det jeg gjør. Jeg hadde ikke prøvd Hitachi før jeg begynte hos Vinsrygg – men nå stortrives jeg i Hitachi!»
Mona har i tillegg nettopp tatt lastebillappen og fikk skyte papirer i mai måned. Dessuten har hun en familiegård som hun er oppvokst på. «Pappa er lastebilsjåfør, så jeg har det vel litt i blodet» ler Mona. «Jeg er veldig glad for at jeg fikk jobb så fort og at jeg har fått den gode opplæringen jeg har fått. Jeg har ikke angret en dag! Jeg trives veldig godt. Fin gjeng og jobbe sammen med. Så er det veldig kjekt at vi er flere damer – så vi koser oss!».
Kollega Sigrid Haugen jobber på et annet prosjekt, nærmere bestemt i Loen hvor firmaet er i gang med grunnarbeid for kommunal vei og boligfelt. Sigrid er fast sjåfør på en Hitachi ZX250-6 og er også strålende fornøyd med både arbeidsgiver og maskin:
«Jeg trives veldig godt her! Det er kjekt at vi er flere damer!». Både lokal servicemekaniker hos Nasta, Jon Arild Jøingsli, og maskinselger Ola Vik ser helt klart en stor fordel ved kvinnelige maskinførere; de er flinkere til å vedlikeholde maskinene.
«Jeg er ikke i tvil – det har jeg sagt siden dag en – at maskiner som blir kjørt av damer ser mye bedre ut og er mye bedre holdt!» påpeker Vik.
Haugen har også en maskin som er meget godt vedlikeholdt og når vi tar turen har hun allerede tatt frem pussekosten for å fjerne støv i hytta. «Det er jo viktig å ta vare på utstyret slik at det varer lengst mulig. Dessuten er det mye kjekkere å komme tilbake på jobb til noe som ser bra ut!» ler Sigrid.
Hun har også mange års erfaring bak spakene. Sigrid begynte i firmaet tilbake i 2016, men har totalt snart 8 år bak spakene. Men hvordan er det egentlig å være kvinnelig maskinfører?
«Det har aldri vært et problem. Så lenge en kan svare for seg så går det bra!» påpeker Sigrid. «Så lenge en gjør en god jobb så skal jo dette ikke ha noe å si» skyter Ola vik inn, «men jeg kan jo tenke meg at det kan være noen som er mer skeptiske enn andre rundt om».
Sigrid nikker samtykkende: «Noen kan nok kikke en ekstra gang når jeg hopper ut av maskinen ja. Men jeg har faktisk ikke opplevd noe negativt ennå. Ingen har liksom kommet og fortalt meg at dette har ikke du greie på».
28-åringen har i likhet med Mona også testet en lang rekke maskinstørrelser og merker. Men maskinen hun kjører i dag er hun meget godt fornøyd med:
«250´n jeg har nå er veldig fin. Jeg trives med variert arbeid og denne er veldig allsidig. Så lenge jeg har god plass – så er denne helt optimal!» stråler maskinføreren.«Det er en veldig, veldig god maskin. Jeg sitter godt i den. Fordelen for meg er at den er ny for på gamle maskiner er det færre innstillinger. Her kommer jeg meg frem til spakene. Det er ikke alltid bare fordeler med å være liten heller» ler Sigrid før hun finner plass bak spakene igjen.
