«For meg er det viktig å føle at
man gjør noe – at man lager noe.»
Tollef Backe
Tollef havnet i rullestol – men en gang maskinfører alltid maskinfører!
Tilpasset Hitachi gjør hverdagen enklere.
«Hva skulle jeg ellers gjort? Jeg har jo alltid kjørt maskin!» - Da Tollef våknet opp på sykehuset og fikk beskjed om at han var svært hard skadet – var han ikke i tvil; han skulle tilbake og kjøre gravemaskin. «Det første halve året på Sunnaas – så lo de jo litt av meg. For det har jo ikke vært mange gravemaskinførere som har kommet seg inn i maskinen igjen etter noe slikt».
Vi møter en 63 år ung Tollef Backe en iskald vinterdag på Pilterud Panorama. Hyttefeltet på Øst-Modum består av 18 hyttetomter. Med god hjelp av sønnene Sigurd og Anders er prosjektet godt i gang. Det er snart sprengt 7-8 000 kubikk med fjell for å komme gjennom. En kilometer med høyspent grøft er lagt og det er bygget renseanlegg. Visningshytte er allerede på plass, så her er det bare å komme å kikke.
«Med en slik utsikt kan man jo ikke si annet enn at det er ganske så fantastisk. Her er det lov å komme å kikke ja – men også kjøpe. Det er jo en spennende tomt. Stedet her har jo ikke vært noe typisk hytteområde. Men her har man jo alt: Fjell, skog og vann, med både skiløyper, badeplass og båtplass. Og ikke minst er det jo kort vei fra storbyene i området. Og utsikten er jo som sagt helt fantastisk».
Tollef har kjørt gravemaskin hele livet egentlig. Men for to år siden skadet han seg stygt i skibakken og havnet i rullestol. «Mange sa jo at det hadde jo vært lettere med kontorarbeid. Men det hadde nok ikke vært for meg. For meg hadde ikke det fungert rett og slett, og jeg hadde heller ikke trives. Noen mente vel også at det kanskje hadde vært bedre å bli pensjonist. Men for meg er det viktig å føle at man gjør noe – at man lager noe. Vi har jo alltid drevet med vei og skau, hustomter og VA-arbeid i området her. Så det er jo det jeg kan – så da er det jo ikke lett å begynne på noe annet».
Den nye kontorplassen til Tollef er nå en Hitachi ZX210LC-6
med noen tilpasninger som gjør hverdagen til Tollef enklere. Når arbeidsdagen starter, trer han på seg en bæresele. Stroppene festes i en bærebjelke som igjen festet i vinsjen på taket til maskinen. Med en enkel fjernkontroll heiser Tollef seg opp og inn i maskinen. Selve sidespak-panelet senkes og heves med samme fjernkontrollen.
Tollef har allerede kjørt beltegraveren en del timer – men denne dagen har både maskinselger i Nasta, Øystein Myrhaug, Servicemekaniker Bjørn Tore Tandberg og salgssjef i HandiCare Vidar Andersen, tatt turen for å få en liten statusoppdatering. Sistnevnte har stått for spesialtilpasningene i maskinen til Tollef. Andersen er med og gir tips og råd når Tollef tar heisen i bruk. Ofte er det enkle tilpasninger som skal til for at heisen skal fungere best mulig. «Det kreves litt tilvenning ja, og det har jo ikke hjulpet at venstre arm heller ikke fungerer helt som den skal» bekrefter Backe.
«Men det hele er ganske genialt. Fordelen med denne løsningen, kontra å bygge om hele maskinen, er jo selvfølgelig annenhåndsverdien. Her kan man jo enkelt gjøre den om til en standardmaskin når jeg en gang i fremtiden skal selge».
Prosessen med å komme dit han er i dag har ikke bare vært enkel: «Det vanskeligste har jo vært å forklare NAV hva vi faktisk ønsket å gjøre. Det har vært mye jobb og mye papirer, men det er klart at det er jo kostnader ved dette, så jeg hadde jo ikke forventet noe annet heller» ler entreprenøren. «Prosessen har vært lang – men det er så absolutt verdt det. En skal bare ikke gi seg. Dessuten har jeg truffet fine personer gjennom NAV-systemet også som ikke har gitt opp drømmen min. Og så må jeg jo si at jeg er glad for at jeg bor i Norge – og får til slikt når uhellet først er ute. At vi nå har landet dette er jo fantastisk!»
Det var heller ingen selvfølge at det ble en Hitachi maskin denne gang. Men merket var ikke helt ukjent for entreprenøren: «Det er jo ikke den første Hitachi maskinen hos oss, men det begynner å bli en stund siden ja. Er vel 10-12 år siden jeg hadde Hitachi sist. Har hatt både 8-tonner, hjulmaskin og en rekke andre modeller. Det funka bra det altså» smiler maskinføreren lurt og ser bort på maskinselger Myrhaug.
«Det var jo flere leverandører med og ga tilbud, men jeg må si at Øystein leverte en god jobb til en grei pris. Dessuten hadde han et godt engasjement for å hjelpe meg gjennom prosessen hos NAV. Han har nok hatt en del telefoner med dem han også ja – det er sikkert. Jeg er rett og slett godt fornøyd med opplegget og engasjementet hos både Nasta og Handicare. Med noen siste justeringer, så blir dette bra det. Så gjenstår det jo se om det var en god eller dårlig investering da – om maskin går fremover eller ikke» ler Backe.
«Det kan jeg love deg at den gjør» skyter maskinselger Myrhaug inn. «- Og så må jeg jo si at dette har vært en veldig spennende prosess å være med i. Når Tollef på 63 får det til – så er det klart at han er et forbilde for andre, yngre folk som havner i samme situasjon da. Dette viser jo at man kommer langt med trua og pågangsmot!»
Med i handelen var det også en del anleggsutstyr, blant annet en Gripen 055 entreprenørklype med integrert motorsag. Tollef skifter selv lett mellom de ulike redskapene. «Ja utstyrsbytte går fint det. Det er OilQuick på den, og det har jeg ikke prøvd før. Saga virker jo. Vanlig klype har jeg hatt før – men ikke med motorsag. Det er jo en kjekk sak når man skal fjerne trær som her. Til vårt bruk her – så er jo denne gull verdt egentlig. Dette var jo en sak jeg faktisk så på standen deres på Dyrskun for en del år tilbake. Så i prinsippet kan jeg jo nå sitte inne i hytta og gjøre det meste.
Jeg skifter lett mellom klype og skuff, samt at jeg kan også sette på piggeren selv. Jeg får si som sønnen min sa til meg: Når jeg først har fått maskin med så mye utstyr, så kan jeg jo bare sitte her. Jeg får jo til alt herfra!» smiler han fornøyd fra førerhuset.
I tillegg til det praktiske og brukervennlighet, er driftssikkerheten det viktigste for entreprenøren når det kommer til maskinkjøp: «Det viktigste for meg nå, i min situasjon, er jo driftssikkerheten helt klart – maskinen skal gå. Og så er det jo viktig at man har en servicemann i nærheten. Det er klart at å reparere selv – slik man gjorde før – er vanskeligere nå. Så denne gang ble det tegnet serviceavtale».
Servicemekaniker Bjørn Tore betrygger entreprenøren i valget: «Jeg hadde ikke vært i tvil dersom jeg hadde eid maskin, så der har du gjort noe lurt. Så og si alle har jo det nå. Bedre å bruke tid på andre ting vel. Dessuten er jo annenhåndsverdien betraktelig bedre om maskinen er fulgt opp med serviceavtale».
«Joda – jeg ser jo at det er enkelt og effektivt. En ser jo hva en enkelt service og filter koster likevel. Dessuten er det jo maskinkjøring jeg ønsker å drive med» avslutter Backe med et stort smil om munnen.
